4. Flytting av LILO konfigurasjonsfiler

Noen ganger må man endre på LIlO's konfigurasjonsfil De gode nyhetene er at (1) de er flyttbare og (2) du kan fortelle linuxconf om det. Bare gå til "List alle konfigurasjonsfiler" menyen, rull ned til /etc/lilo.conf linjen og velg rediger knappen. Skriv inn stien til LILO konfigurasjonsfilen. Vær klar over at LILO forventer å finne sin konfigurasjons- fil i /etc/lilo.conf. Når man flytter filen, må det gjøres til en katalog som har en etc underkatalog som du vil plassere filen lilo.conf i, for eksempel, /mnt/tmp/etc/lilo.conf.

4.1 Hvorfor flytte LILO i det hele tatt?

Det finnes forskjellige grunner for hvorfor man vil gjøre dette. Her er noen.

• Harddisken din har mer enn 1024 sylindre og rotpartisjonen går forbi sylinder 1024. LILO bruker BIOS til å laste kjernefilene (blant annet). Hvis kjernefilen ligger over denne 1024 sylinder grensen, vil ikkeLILO kunne starte opp skikkelig. LILO vil si i fra om dette med en gang under installasjonen.
• Rotpartisjonen din er lokalisert på den tredje elle fjerde disken og BIOSen din (igjen) er for gammel og vet ikke om denne andre IDE-kanalen. I dette tilfellet, vil LILO advare deg ved installasjonen at noen BIOSer ikke kan aksessere disken. Ved oppstart vil du få en haug med feilmeldinger.

På den andre siden så installerer noen distribusjoner på riktig måte alle filene som trengs for å starte opp i en /boot katalog, som ligger på en separat partisjon hvis rotkatalogen i sin helhet ikke ligger under 1024-sylinder merket. I dette tilfellet trenger du sannsynligvis ikke å flytte LILO i det hele tatt.

4.2 Hvordan flytte? hvor?

På en maskin dedikert til Linux, hvor du har en stor disk med mer enn 1024 sylindere, vil mange lage en mindre partisjon for basis OSet og en større for data for å forsikre at alle LILOs filer kommer under 1024 sylinder grensen.

Dette er ofte plagsomt siden det gjør administrasjonen mer kompleks. Du blir sittende med to partisjoner som er delvis fylt.

En annen løsning er å lage en veldig liten partisjon (et par MB) ved begynnelsen av disken og reservere den for LILO konfigurasjons- og kjernefiler. På denn måten kan du lage en enkelt stor rotpartisjon som er enklere å administrere.

(en kan argumentere med at å lage en enkelt stor partisjone er en dårlig ide siden det er å legge alle eggene i samme kurv. Gitt oppbygningen av EXT2-filsystemet som distribuerer administrasjons- informasjon over hele partisjonen, med replikasjon, så tviler jeg på at dette er relevant lenger).

Så, du har en partisjon som passer beskrivelsen. Den er tilgjengelig fra BIOS. Her er stegene som må følges. Tenk deg at denne partisjonen er montert under lilo katalogen og du vil plassere alle konfigurasjonsfilene i roten av denne partisjonen.

• mkdir /lilo/etc
• cp /etc/lilo.conf /lilo/etc/lilo.conf
• mkdir /lilo/boot
• cp /boot/* /lilo/boot
• cd /
• tar cf - dev | (cd /lilo && tar xvf -)
• cp /vmlinuz /lilo

Du kan aktivere denne flyttede konfigurasjonen slik

        /sbin/lilo -r /lilo
        

Og du kan gjøre dette med Linuxconf ved å fortelle det at /etc/lilo.conf er nå /lilo/etc/lilo.conf. Fra nå av, ved bruk av Linuxconf, skulle dette være helt usynlig for deg eller hvem som enn administrerer maskinen.