2. Kommandolinjebruk

Linuxconf er et interaktivt verktøy som også kan kjøres fra kommandolinjen. Dette er nyttig for å bruke script. I tillegg har Linuxconf en rekke aliaser som lar deg gå direkte inn i et av dets underfunksjoner. Disse inkluderer

• domainname - Skriv ut og sett NIS domenenavnet.
• dnsconf - Tar deg direkte inn i hovedmenyen til DNS- konfigurasjonsprogrammet.
  1. dnsconf --newdomain domene [mal-domeme] Installere et domeme i DNS. Alternativt, bruk et annet domene som en mal for å fylle ut de forskjellige feltene i domenedefinisjonen. Dette inkluderer DNS-annonserings seksjonen, e-postannonsering og de forskjellige tidsavbruddene.
  2. dnsconf --set vert ip ... Installer en vertsdefinisjon i DNS konfigurasjonen. Dette vil oppdatere domenet og de omvendte mappingene.
  3. dnsconf --set vert --fromrange range-name Installer en vertsdefinisjon; merk at Linuxconf allokerer IP-adressen selv. Det bruker det oppgitte området til å lokalisere den første tilgjengelige IP-adressen.
  4. dnsconf --setcname vert reell-vert Installer et kallenavn for en vert i DNS- konfigurasjonen.
  5. dnsconf --setfromip vert ip Installer en vertsdefinisjon i DNS- konfigurasjonen. Dette vil oppdatere domenet og de omvendte mappingene. Ulikt --set valget, vil dette slette alle andre vertsoppføringer som peker til dette IP-nummeret. Denne funksjonaliteten tilbys som en mulighet for automatisk DNS-oppdatering fra en DHCP tjener.
  6. dnsconf --setmx vert/domeme posttjener... Installer en eller flere MX oppføringer for en vert eller et domene i DNS-konfigurasjonen. Rekkefølgen brukes til å sette prioriteten.
  7. dnsconf --setns vert/domene dnstjener... Installer en eller flere NS-oppføringer for en vert eller et domene i DNS-konfigurasjonen.
  8. dnsconf --unset vert Fjern alle referanser til en vert (En oppføring og PTR oppføring) fra DNS-konfigurasjonen.
• fixperm - fixperm forsikrer at de vitale filene og mappene har det rette er eierskap og rettigheter. Uten argumenter, skriver det ut sine kommandolinjevalg.
• fsconf - Lar deg gå direkte til konfigurasjonsmenyen for filsystem.
  • fsconf --check Foreta riktighetssjekk (og korreksjon) i /etc/fstab.
• hostname - Skriv ut og sett vertsnavnet.
• linuxconf Uten argument gir dette linuxconf's hovedmeny.
  • linuxconf --archive [undersystem ...] Arkiver konfigurasjonsfilene for den nåværende system- profilen. Alternativt kan du spesifisere en liste av subsystemer som skal arkiveres. Uten videre argumenter arkiverer Linuxconf alle undersystemer.

  • linuxconf --diff [undersystem ...]
    

    Sammenlign nåværende konfigurasjonsfil med siste revisjon lagret i arkivet for nåværende systemprofil. Alternativt kan du spesifisere en liste av undersystemer for prosessering. Uten videre argumenter prosesserer Linuxconf alle undersystemer.

  • linuxconf --extract [undersystem ...]
    

    Henter siste arkiverte kopi av konfigurasjonsfilene for nåværende systemprofil. Altenativt kan du spesifisere en liste av undersystemer som skal hentes. Uten videre argumenter henter Linuxconf alle undersystemer. Dette effektuerer en overskriving av konfigurasjonefilene med den nyeste kopien fra profilarkivet: Bruk med omtanke!!!

  • linuxconf --history [undersystem ...]
    

    Vis arkivloggen over alle konfigurasjonefilene for den nåværende systemprofilen. Alternativt kan du spesifisere en liste av undersystemer for prosessering. Uten videre argumenter prosesserer Linuxconf alle undersystemene.

  • linuxconf --gui
    

    Linuxconf kjører i GUI modus selv om det er konfigurert annerledes (se menyen for tjenester).

  • linuxconf --guiproto
    

    Dette forteller Linuxconf at det har blitt startet fra en GUI-front, som forventer GUI-kommandoer. Bruk av dette alene på kommandolinjen er nytteløst. Her er noen eksempler.

            remadmin --exec linuxconf --guiproto
            remadmin --exec ssh one_server linuxconf --guiproto
                            
    

  • linuxconf --setmod
    

    Registrer en ny modul. Hvis modulen allerede er registrert har dette ingen virkning. Hvis modulen er registrert men slått av, blir den stående slik. Dette brukes vanligvis i etter-installasjonsdelen av en modul- pakke.

  • linuxconf --shutdown
    

    Hopp direkte til nedstengingsdialogen. Dette er nyttig å sette opp som en knapp på X-skrivebordet.

  • linuxconf --text
    

    Linuxconf kjører i tekstmodus selv under X11. Dette kan være nyttig for lite kraftige arbeidsstasjoner hvor tekstmodus er raskere.

  • linuxconf --unsetmod
    

    Avregistrere en modul. Dette bør brukes i pre-avinstalleringsdelen av en modulpakke.
• passwd Lar deg endre passordet ditt, eller passordet til andre brukere hvis du har root-tilgang. "passwd -h" viser alternativene
• netconf Uten argument tar dette deg til nettverksundermenyen til Linuxconf. Her er kommandolinjealternativene:

  • netconf --connect pppsetup [--fore]
    

    Etaber en PPP forbindelse ved bruk av pppsetup spesifikasjonen.Det er mulig å beholde det i forgrunnen ved å bruke --fore alternativet. netconf terminerer (hvis ikke --fore brukes) bare når forbindelsen er oppe eller har feilet. En nyttig kode er return. Den muliggjør enkle script som dette

                            #!/bin/sh
                            if netconf --connect config
                            then
                                    du kan bruke nettverket med en gang
                            else
                                    forbindelsen har feilet
                            fi
                            
    

  • netconf --dialctl
    

    Dette presenterer listen over alle PPP/Slip oppringings konfigurasjonene og viser status for hver enkelt (tilkoblet eller ikke). Ved valg av konfigurasjon som ikke er tilkoblet, spør Linuxconf om du ønsker å etablere forbindelsen. Du må ha riktige privilegier eller root passordet for å gjøre dette. Hvis forbindelsen er etablert, får du spørsmål om du ønsker å koble fra. Igjen trengs det riktige privilegier Dette kommandolinjvalget peker til den samme funksjonen som "Aktiver/terminer PPP forbindelser" menyoppføringen i kontrollpanelet. Denne kommandoen er passende å inkludere i brukerens skrivebordmeny.

  • netconf --disconnect pppsetup
    

    Terminer en PPP forbindelse.

  • netconf --resetfw
    

    Slå pakkefiltrering (Brannvegg) helt av. Dette brukes normalt som et triks i nødstilfelle for å bringe et nettverk tilbake til livet etter å ha innført en brannveggregel som er for drastisk. netconf --update vil reaktivere disse reglene.

  • netconf --runlevel local | client | server
    

    Sett arbeidsstasjonen over i et annet operativt modus.

  • netconf --status
    

    Sjekk hva som må gjøres for å bringe arbeidsstasjonen i synk med konfigurasjonen.

  • netconf --update
    

    La konfigurasjonsfilen tre i kraft (gjør det somnetconf --status sier at må gjøres.
• userconf Tar deg direkte til brukerkonfigurasjonsmenyen. Her er kommandolinjevalgene:

  • userconf --adduser brukerid gruppe brukernavn skall
    

    Dette lager en brukerkonto og oppdaterer (hvis tilgjengelig) de forskjelloge diskkvoteoppføringene fra standardverdiene. Det er ikke noe forvalg for --adduser valget. HOME-katalogen lages (ved bruk av standardbasen) med riktig /etc/skel håndtering. Du kan bruke passwd kommandpen med -P for å sette passordet for den nye kontoen.

  • userconf --deluser brukerid
    

    Dette sletter en brukerkonto.